Klimakvoter

Lengde: 5.03 min
Last ned filmen her (høyre-klikk og lagre som)

Spørsmål til filmene
1. Hva er en klimakvote?

2. Hva var målet med Kyotoprotokollen?

3. Beskriv hvordan handel med klimakvoter kan foregå.

4. Hva kan en privatperson gjøre for å påvirke kvotehandelen?

Bakgrunn og fordypningsoppgaver

For at man skal kunne stimulere til mindre avskoging, må man finne en måte å betale på. Helt sentralt i dette spørsmålet står begrepet ”klimakvote”. En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut et tonn CO₂. Dette gis en pris. Slik kan klimakvotene bli en handelsvare der man kjøper og selger retten til utslipp.
Denne filmen er laget av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) som en forklaring på kvotesystemet.

 Les mer på: co2.klif.no

Norge er tilsluttet EUs kvotemarked. Kvotepliktige bedrifter i Norge kan derfor kjøpe klimakvoter fra EU-land. I tillegg kan bedriftene til en viss grad kjøpe klimakvoter fra prosjekter som begrenser utslippene av klimagasser i utviklingsland.
(Kilde: http://www.klif.no/)

Oppgaver

Oppgave 1
Norge slipper ut cirka 50 millioner tonn CO₂ årlig. Hvilke aktiviteter og samfunnssektorer kommer disse fra? Bruk noen minutter på å skrive forskjellige forslag på tavla eller søk på Internett.

Gå deretter inn på Miljøstatus sine nettsider og finn ut om dere svarte riktig.

Oppgave 2
Dine CO₂-utslipp er knyttet til direkte og indirekte utslipp. Direkte utslipp kan knyttes direkte til en aktivitet. Et eksempel er bilkjøring hvor det slippes ut CO₂ fra eksosrøret fordi bensinen forbrennes i motoren. Indirekte utslipp skjer ikke i selve aktiviteten men i produksjonen av varen eller tjenesten. Et kjøttmåltid, en ny skjorte eller en ny pc gir ikke direkte CO₂-utslipp, men produksjonen har medført forbruk av energi og utslipp av klimagasser.
Vil du vite hvor stort ditt personlige CO₂-utslipp er? Det kan du finne ut på nettsidene til Klima- og forurensingsdirektoratet. Fyll ut nettskjemaet og diskuter tallene.
De indirekte utslippene fra husholdninger er beregnet til 5600 kg CO₂ per person. Estimatet er usikkert og de faktiske utslippene vil variere med ditt forbruk. Tror du ditt forbruk er større eller mindre enn for gjennomsnittet i Norge?

Oppgave 3
Lag et regnestykke for CO₂-utslipp for bilkjøring.
Du blir kjørt til skolen to ganger i uka. Det er 4 km hver vei. Bilen bruker 0,7 liter bensin per mil. Bensin har en utslippsfaktor på 2,316 kg CO₂ per liter.Hvor stort CO₂-utslipp gir denne kjøringen i løpet av et år som består av 38 skoleuker?

Slik regner vi ut utslippsfaktoren til bensin:Bensin har 85 prosent karbon på vektbasis og en egenvekt på ca. 0,74 kilo per liter. Da får du følgende regnestykke: 0,85 kilo C/kilo bensin * 3,67 kilo CO₂/kilo C * 0,74 kilo bensin/liter bensin = ca 2,3 kilo CO₂ per liter bensin.
For å beregne utslippene av CO₂ blir aktivitetsdata multiplisert med en utslippsfaktor. For fossile energibærere beregnes CO2-utslipp med utgangspunkt i at hvert karbonatom i drivstoffet i forbrenningsprosessen binder seg til to oksygenatomer i lufta. Siden karbon (C) har atomvekt 12 og oksygen (O) har atomvekt 16 vil hvert karbonatom medføre et CO₂-utslipp som er 3,67 ganger så stort målt i vekt ((12+(2*16))/12 = 44/12 = 3,67).
 Fossile energibærere består i hovedsak av kjedede molekyler med karbon og hydrogen. Lettere drivstoff har kortere molekylkjeder og inneholder relativt sett mindre karbon enn tyngre drivstoff hvor kjedene er lengre. Derfor gir naturgass lavere utslipp per vektenhet enn for eksempel bensin og diesel.

Lenker: 

Klima- og forurensingsdirektoratets nettsider om klimakvoter
Miljøstatus i Norges temasider om klima
Læreplan